Hopp til hovedinnholdet

Forskning og utvikling

Se aktuelle artikler innen forskning og utvikling av havre fra Nibio, Nofima, NMBU med flere.

- Kan alkalisk behandling av havre kan vere ein måte å auke produksjonen av mjølk og samtidig oppretthalde ein høg norskandel i fôrrasjonen? Jakob Andre Rønnekleiv stiller spørsmålet i sin masteroppgave ved NMBU.

Havregenomet

Havrens genom eller arvemasse er omsider kartlagt gjennom bl.a. det svenske prosjektet ScanOat.

Anders Klaseie og Bjørn Eivind Engebretsen i havreåkeren

Sur jord går utover avlinga, også i havreåkeren. Ridabu slår alle, og økologisk dyrking kan lønne seg godt. Det er tre av mange erfaringer fra årets Havre-NM. 

Rune Sandsether med notater fra havredyrkinga i 2020

Over tre hundre havredyrkere har delt sine valg, problemer og avlingsdata de siste to årene gjennom spørreundersøkelsene til Norsk Havreforening. Det kan andre havredyrkere ha nytte av. Se nyere artikkel

Bonde med notater i havreåker

Hver dag senere såing ga 4-5 kg lavere avling pr dekar i 2019. Det viser tall fra 342 norske havredyrkere, som har delt sine dyrkingsdata anonymt med Norsk Havreforening.

Positive helseeffekter av havre til fôr til ulike husdyr

Plansjer fra Rasmus Bovbjerg, Jensen Egil Prestløkken, Nils Petter Kjos og Birger Svihus, Fakultet for biovitenskap, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2020.

Dag Sæther med luftassistert sorteringsanlegg

Kan sortering av havre løse problemer med soppgifter, mangel på mathavre og såvare? Vi dro til Dag Sæther i Sørum for å gjøre en test.

Graf viser mindre metan med havre

- Metanutslippet fra melkekyr reduseres med ca 5% uten at avdråtten reduseres om bygget i kraftfôret helt eller delvis erstattes med havre. Årsaken er trolig havrens lavere fordøyelighet og høyere fettinnhold, melder Sveriges lantbruksuniversitet.

Moden havre

Havren deler lagnad med erter og bønner, og som dei må den fram i lyset, skriv Åsmund Bjørnstad i Bondevennen.

1000 dekar med havre er kontrollert for fremmedkorn, og alle med cøliaki kan være trygge på at de får glutenfrie havregryn.

Aksfusariose

Aksfusariose er en kornsjukdom som kan angripe alle kornarter. Sjukdommen forårsakes av sopparter innen slekta Fusarium. Ulike Fusarium-arter kan produsere en rekke forskjellige mykotoksiner (soppgifter). Grenseverdier for innhold av enkelte mykotoksiner i korn og kornprodukter til mat og fôr er fastsatt av Mattilsynet (i henhold til EU’s regelverk). Denne dyrkningsveiledningen gir, på bakgrunn av dagens kunnskap, råd om hvordan en kan redusere risikoen for utvikling av mykotoksiner i korn.

Avenantramider (AVA) er helsefremmende fenoliske antioksidanter som er unike for havre. Innholdet varierer med sort og ulike vekstforhold.

Belindas markedsandel er kraftig redusert de siste årene med 19 prosent markedsandel i 2018. 

Grønn havre

Tabell over havresortenes dyrkingsegenskaper satt opp av Mauritz Åssveen og Aina L. Russenes fra NIBIO.

Sortsforsøk i havre 2018

Resultater fra offisiell verdiprøving og andre sortsforsøk i 2018, inkludert økologiske sortsforsøk. I forsøkene på Sør-Vestlandet som er fra 2017 er det også med behandling med vekstregulator og soppmiddel.

Larvane av andre generasjon fritfluger gneg på sjølve korna som blir sterkt reduserte. I havre kan desse larvene også gnage på stilkane til greiner eller småaks. Foto: Annette Folkedal Schjøll.

Fleire viktige kornområde på Austlandet har dei siste vekene fått skadar på avlingar grunna fritfluger. (07.09.2019)

Hva skal vi spise i fremtiden, og hvordan bør vi utvikle matproduksjonen vår slik at vi sørger for nok, sunn, trygg og bærekraftig mat til verdens voksende befolkning?

Nofimasensoriker Mads Erling Pedersen blir her intervjuet av konferansier Linda Roalstad, kjent fra «Hele Norge baker». Foto: Wenche Aale Hægermark/Nofima

Nofimaforskere jobber mye med korn – med sunne kornsortene som egner seg godt for det norske klimaet. I NM i graut deltok Nofima med Forskergrøten, og i den brukes bare råvarer som Nofima har forsket på gjennom flere år.

Vi bør spise mer bygg og havre, for det inneholder så mange sunne godsaker, mener ernæringsekspertene. Men grove brød med havre og bygg blir ofte både tørre og stygge. Nå har forskerne funnet løsningen; en dæsj surdeig!

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish -�Informasjonskapsler