Hopp til hovedinnholdet

Erfaringer fra havredyrkinga i 2019

Bonde med notater i havreåker

VIKTIGE NOTATER: Gode notater er et viktig grunnlag for utvekslinger av erfaringer mellom norske havredyrkere. Her er permen til Rune Sandsether, styreleder i Norsk Havreforening, i flittig bruk under havreforeningens markvandring i en nesten moden mathavreåker i Røyken 13. august 2019.

Hver dag senere såing ga 4-5 kg lavere avling pr dekar i 2019. Det viser tall fra 342 norske havredyrkere, som har delt sine dyrkingsdata anonymt med Norsk Havreforening.

Havre er den tredje mest dyrka kornarten i Norge etter hvete og bygg. 220 000 tonn havre ble høsta i 2019 på 546 000 dekar. Gjennomsnittlig havreavling i 2019 var 429 kg pr dekar, alt dette i følge novemberprognosen fra Norske Felleskjøp.

Norsk Havreforening har spurt 4383 norske bønder som ifølge Produsentregisteret har dyrka havre de siste 5 årene. 587 svarte, og 502 av disse hadde dyrka havre i 2019. Hele datamaterialet, som er anonymt, er delt på norskhavre.no for at det skal kunne skape diskusjon og forhåpentligvis komme til nytte for bønder, rådgivere og forskere. Materialet er organisert som et dashbord som gjør at du kan velge hvem du vil sammenligne ved å velge sone, fylke eller kommune. Og så kan du se hvordan bondens geografi, valg og problemer har påvirket sluttresultatene.

Hva er best i Trøndelag eller Østfold?

Gjennomsnittlig avling i 2019 hos de 500 som svarte var 484 kg. At det er 55 kg over prognosen fra Norske Felleskjøp kan tolkes som at det er de mest ivrige som har svart.

Den halvtidlige finske havresorten Steinar har gitt den beste avlinga ifølge undersøkelsen med 592 kg pr dekar i gjennomsnitt. Bare 5 dyrkere har oppgitt at de har dyrka denne sorten, som ble importert i fjor pga liten tilgang på norsk såkorn av havre. Finske Steinar er mer utsatt for fusarium enn alle de norske havresortene.

Av de norske sortene var Vinger den beste i landet med 520 kg pr dekar i snitt. I Trøndelag hadde den norske sorten Haga 50 kg høyere avling enn den vanligste sorten Ringsaker, men en uke lengre tid fra såing til tresking. Av de vanligste sortene i Østfold, slo Våler både Vinger og Belinda.

Dashbord for havreerfaringer fra 2019

Dashbord for havreerfaringer fra 2019

NYTT DASHBORD FOR HAVREDYRKERE: Norske havredyrkere kan laste ned Excel-fila og bruke den som et supplement til sortsprøvinger og dyrkingsråd når de skal velge strategi for årets havredyrking.

Geografi og såtidspunktet ga størst utslag

Geografi betyr mye. I Stange, Halden og Spydeberg var gjennomsnittsavlingene over 600 kg pr dekar. Men det var ikke mer enn 58 kg i forskjell mellom sone 1, flatbygdene rundt Oslo-fjorden og Mjøsa, og sone 3, andre kornbygder på Østlandet.

Det var meldt om sein såing i nordlige deler av Hedmark og Oppland pga mye regn i mai. Tidspunktet for såing ga store utslag i avlingsnivå. Mellom de som sådde før og etter 1. mai skilte det 96 kg i gjennomsnittsavling. For hver dag såinga ble utsatt gikk avlinga ned 4-5 kg, og såtidspunktet ser ut til å forklare en stor del av avlingsvariasjonen.

Plott for sådato og avling

SÅTIDSPUNKT ER VIKTIG: Plotet av avling og sådato viser en klar tendens. For hver dag såinga ble utsatt i 2019, ble avlinga 5 kg lavere.

Stråforkorting ga også stort utslag

Litt under halvparten av havredyrkerne hadde regulert veksten til havren med et stråforkortingsmiddel. Og de hadde 74 kg mer avling pr dekar enn de som ikke hadde sprøyta med stråforkortingsmiddel.

Lite problemer med legde

Bare 23 av havredyrkerne rapporterte om vesentlige eller store problemer med legde. Disse hadde gitt én kg mer nitrogen pr dekar enn gjennomsnittlig gjødsling, som var 11,8 kg N pr dekar. 13 av de 23 hadde stråforkorta og likevel fått legdeproblem, mens 10 av de 23 ikke hadde stråforkorta.

Nitrogen virker

Det er sammenheng mellom nitrogengjødsling og avling, og de som hadde gjødsla under middels hadde 72 kg lavere avling i gjennomsnitt enn de som hadde gitt over 11,8 kg N. I området mellom 10 og 15 kg N pr dekar økte avlinga med 17 kg pr kg N, men sammenhengen er svakere enn for sådato.

Plot for nitrogengjødsling og avling

NITROGEN VIRKER: Det er en sammenheng mellom nitrogengjødsling og avling. En kilo ekstra nitrogen gir ca 17 kg økt avling, så lenge nitrogen er en minimumsfaktor.

Delt gjødsling ga også utslag

De som hadde gitt gjødsel i vekstsesongen hadde 16 kg større avling enn de som bare hadde gjødsla ved såing. Størst utslag av ettergjødsling er det ifølge svarene i Østfold, der det skiller 75 kg mellom de som bare startgjødsla og de som gjødsla mer enn en gang.

Vekstskifte lønner seg

Graminor sier at hvete etter havre gir 100 kg mer hvete enn hvete etter hvete. I undersøkelsen gir havre etter havre over 60 kg lavere avling enn havre etter andre vekster, og havre etter potet ser ut til å være en god ide med 100 kg mer havre pr dekar, selv om det bare var 3 produsenter bak dette tallet.

Ugraset går utover avlinga

4 brukere meldte om vesentlige eller store ugrasproblemer. Disse hadde 100 kg lavere avling enn de som hadde ingen eller ubetydelige ugrasproblemer. Noen problemer med ugras berørte 80 av brukerne, og de hadde 50 kg lavere avling enn de som hadde ingen eller ubetydelige problemer med ugras.

Soppsprøyting kan påvirke avlinga

20 havredyrkere hadde sprøyta mot sopp, og de hadde 24,4 kg større avling enn gjennomsnittet. Det var generelt lite problemer med fusarium i 2019, og nesten 90 prosent av alle prøvene til norske kornmottak hadde DON-nivå under deteksjonsgrensa. Bare 11 av dyrkerne i undersøkelsen hadde fått trekk på grunn av DON. Ingen av disse hadde sprøyta mot sopp.

 

Få rapporter om skadedyr - mest elg

Brukere som har rapportert om skader fra insekter og beitedyr over skadeterskel har ikke lavere avlinger enn gjennomsnittet, med unntak av de 79 som meldte om stor elgbeiting. De hadde ca 10 kg lavere avling isolert sett. 18 har rapportert om skade over skadeterskel av bladminerflue, like mange hadde problemer med bladlus eller havrebladlus, 12 har rapportert om skade over skadeterskel fra frittflue, som har ødelagt mye såkorn i 2019, mens 4 har skade over skadeterskel av trips. Bare 8 av 500 hadde sprøyta mot insektangrep. Disse har 22 kg større avling pr dekar enn de som svarte at de ikke har sprøyta mot insekter.

 

Feilkilder og andre kilder

En slik undersøkelse av erfaringer kan ha store feilkilder, og noen av resultatene kan skyldes tilfeldig variasjon i et lite materiale eller samvariasjon med andre variabler. Det er viktig å ikke konkludere på spinkelt grunnlag og også bruke andre kilder som de offentlige sortsprøvingene, dyrkingsrådene fra såvareleverandør og gode råd fra erfarne rådgivere. Se også Nibio «Jord- og plantekultur 2020» som kommer i februar.

- For hovedeffektene som såtid, gjødsling, legde osv. gav undersøkelsene et representativt resultat. Men det er farlig å trekke sikre konklusjoner om avling, veksttid, legde osv. for de enkelte sortene. For noen sorter hadde undersøkelsen svært få tall, og det er ikke tilfeldig hvor de forskjellige sortene ble dyrket. Sene sorter blir ofte dyrket i de beste områdene med lengst veksttid. Mange resultater avviker derfor mye fra offisiell verdiprøving og mine resultater, sier havreforedler Trond Buraas i Graminor. Han ønsker seg flere data fra flere år. Se presentasjon av sortsprøvingene som er vedlagt her.

 

Årets vinnere i Havre-NM

Følgende 7 vinnere ble trukket ut på årsmøtet i Havreforeninga: Hans Edvin Flugund fra Holmestrand, som er økologisk havredyrker, vant en storsekk med gjødsel fra Yara. Even Amundsen fra Nord-Odal og Øystein Haugen fra Vikersund vant hver sin såkornanalyse for havre med prøvebeising fra Kimen såvarelaboratoriet AS. Korn- og epledyrker Henning Jensen fra Gvarv vant analyse av 12 jordprøver for Pakke 1 inkl. adm-avgift fra Eurofins Agro Testing AS og Ole Johnny Harstad fra Rakkestad vant et stort håndlaget glassfat produsert ved Hadeland Glassverk fra Strand Unikorn. Til slutt vant Arild Fallin fra Rissa og Jo Kjetil Gravli fra Nord-Odal hver sin iPhone smarttelefon fra Havreforeningen. Vi gratulerer!

Last ned regneark og presentasjon

Havrekalenderen

9.00-14.30 18. november 2020

Vitenparken, Fredrik A. Dahls vei 8, 1433 Ås

9.00-15.45 21. januar 2021

Oslo

17.00-20.00 21. januar 2021

Norske Felleskjøp, Schweigaards gate 34E, 5. etasje, Oslo

8.00 11. oktober - 20.00 14. oktober 2021

Perth, Western Australia

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish -�Informasjonskapsler